Daniel Lyngstad er en av initiativtakerne bak Live Klassisk, og driver den norske siden. Utover dette er han fiolinist, ansatt i Operaorkesteret ved DNO&B, samt leder for festivalen Interpuls i Oslo. I spalten «Betraktninger fra podiet» deler musikere refleksjoner fra musikertilværelsen.

Som klassisk musiker går man ofte inn i et tidløst rom – en boble - der fortidens musikk møter nåtidens publikum. Men noen ganger trenger nyhetene og verden i dag inn gjennom boblen. Hva gjør det med oss som musikere og publikum, og hva gjør det med musikken?

Å få dele musikk med gode kolleger og et interessert publikum er et stort privilegium. I går kveld spilte vi Tsjaikovskijs 5. symfoni som hovedverk i Operaen. Symfonien er vanligvis en fryd å spille, med vakre melodier og en heroisk sistesats.

Men bakteppet for konserten var spesielt. Flere av oss musikere hadde mumlet for oss selv – er det passende å spille Tsjaikovskij den samme uken som markerer tre år med krig i Ukraina? Uten å støtte en boikott av russisk musikk, føltes timingen litt umusikalsk. 

Vi fokuserte likevel på musikken og grublet ikke mer over det.

I pausen på konserten sjekket jeg rutinemessig nyheter på mobilen og ble servert opprørende bilder fra Det Hvite Hus. Donald Trumps utskjelling av Vlodymyr Zelensky preget selvfølgelig også oss musikere.

Da jeg kom tilbake til podiet for å spille symfonien, og den triumferende, umiskjennelig russiske sistesatsen, kjente jeg en indre konflikt jeg aldri før har opplevd på scenen. Hvordan spiller man et verk med integritet, når samtiden plutselig, og så til de grader, kolliderer med musikken man spiller? Hvordan formidler man et triumferende ekstatisk russisk (eller amerikansk?) tema med dagens politiske situasjon som bakteppe?

Jeg spilte så klart de samme notene, men med en indre musikalsk konflikt mellom det nesten militært heroisk og ekstatiske som stykket krever, og en mer brydd og reservert tilnærming.

Jeg vil ikke ta til orde for å boikotte musikk, om det så er Tsjaikovskij eller Dvoraks «Amerikanske», men vil gjerne invitere både publikum, utøvere og programsjefer til å reflektere over hva vi spiller, hvorfor vi spiller det, og ikke minst hvordan samtiden er med på å påvirke konsertopplevelsene våre.

For som utøvere kan vi ikke alltid ignorere verden musikken fremføres i.

Daniel Lyngstad is one of the initiators of Live Klassisk and runs the Norwegian site. He is also a violinist, employed in the Opera Orchestra at DNO&B, and director of the Interpuls festival in Oslo. In the column «Reflections from the podium», musicians share reflections from life as a musician.

As a classical musician you often step into a timeless space – a bubble - where the music of the past meets the audience of the present. But sometimes the news and the world of today break in through the bubble. What does that do to us as musicians and audience, and what does it do to the music?

Being able to share music with good colleagues and an interested audience is a great privilege. Last night we played Tchaikovsky's 5th Symphony as the main work at the Opera House. The symphony is usually a joy to play, with beautiful melodies and a heroic finale.

But the backdrop to the concert was special. Several of us musicians had muttered to ourselves – is it appropriate to play Tchaikovsky in the very same week that marks three years of war in Ukraine? Without supporting a boycott of Russian music, the timing felt a little unmusical. 

We focused on the music all the same and did not brood over it any further.

During the interval I routinely checked the news on my phone and was served upsetting images from the White House. Donald Trump's dressing-down of Vlodymyr Zelensky naturally affected us musicians too.

When I came back to the podium to play the symphony, and the triumphant, unmistakably Russian finale, I felt an inner conflict I have never experienced on stage before. How do you play a work with integrity when the present suddenly, and to such a degree, collides with the music you are playing? How do you convey a triumphant, ecstatic Russian (or American?) theme against the backdrop of today's political situation?

I played the same notes, of course, but with an inner musical conflict between the almost militarily heroic and ecstatic quality the piece demands, and a more embarrassed and reserved approach.

I do not want to argue for boycotting music, whether it is Tchaikovsky or Dvorak's «American», but I would like to invite audiences, performers and programme directors alike to reflect on what we play, why we play it, and not least how the present day helps shape our concert experiences.

Because as performers we cannot always ignore the world in which the music is performed.

Reflections from the podium - Tchaikovsky in wartime?

Navigation

Discover

Live Klassisk

Contact