Urfremføring: B. Morten Christophersen: CREDO, ET CREDIS

Nye og gamle Credo-verker Tro er personlig, men også mellommenneskelig. Vi må ha felles visjoner om vi skal handle sammen. Mange er religiøse og tror på Gud. Men vitenskapen må vi også ta stilling til og velge å tro på. Forskere må evne å formidle sine funn på en troverdig måte, for alle kan ikke etterprøve resultatene selv. Vi må også tro på hverandre og bygge tillit oss imellom for å skape et fellesskap der vi kan yte hverandre godt. Fra tid til annen forsøker menneskeheten å samles om én felles bekjennelse, en tekst å vende tilbake til og handle ut fra. Teksten blir en felles forankring for alle som gir den gyldighet. Samtidig blir den også gjenstand for tolkninger i ulike retninger. Diskusjon, friksjon og uenighet. Verket CREDO, ET CREDIS tar utgangspunkt i tre slike fellesbekjennelser: Den kristne trosbekjennelsen fra konsilet i Nikea i år 325, FNs verdens- erklæring om menneskerettigheter fra 1948 og FNs klimakonvensjon fra 1992. Den første skulle sammenfatte essensen av en treenig Gud og et allment kirkesamfunn slik det fikk fotfeste i verden rundt Middelhavet. Den andre skulle danne grunnlaget for medmenneskelig respekt gjennom å gi hverandre like rettigheter uansett hvor på kloden vi kommer fra. Andre verdenskrig hadde smertelig vist at dette manglet. I den tredje erkjennes det at våre handlinger påvirker livsgrunnlaget for generasjonene etter oss, samt vår gjensidige avhengighet med alt liv på jorden. Mens den første vender blikket oppover, mot en Gud større enn oss selv, vender vi i den andre oss mot hverandre. I den tredje ser vi mot fremtiden, og gir oss tro på at vi kan redde den. CREDO, ET CREDIS er bestilt av Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival. Det nye verket settes opp mot Credo-komposisjoner av andre komponister: Giovanni Palestrina, Arvo Pärt, Frank Martin og Einojuhani Rautavaara.

• Oslo Domkor
• Kåre Nordstoga
• Vivianne Sydnes