Franz Anton Hoffmeister var på alle måter en samfunnets støtte: en aktet lærer, solid komponist, og dyktig musikkforlegger. Og det var som forlegger han henvendte seg til sin unge kollega Mozart i Wien og ba om tre klaverkvartetter, en besetning som på den tiden var upløyd mark. Mozart sendte to kvartetter til Hoffmeister, og fikk raskt svar tilbake: Takk, men den tredje kan du droppe. For mørkt og for komplisert var dommen. Hva feilte det Hoffmeister, må man kunne si. Men man får være glad for hva man har, og kvartetten i g-moll er en av Mozarts saftigste musikalske biffer. Åpningens mørke utlignes av mellomsatsens gylne skjær, før alt rundes av i 120 kilometer i timen og strålende humør.

Fremførelsen av Rachmaninovs første symfoni i 1897 ble en kjempefiasko, etter sigende på grunn av dirigenten Alexander Glazunovs svært påseilede sceneopptreden. Etter dette fikk Rachmaninov fullstendig skrivesperre og måtte gå i hypnosebehandling hos doktor Nikolaj Dal (dessverre ikke norsk). Rachmaninov besøkte Dal daglig i tre måneder, og gjenfant sin skaperkraft. Det mest kjente resultatet av denne oppvåkningen er hans andre pianokonsert, men også sonaten for cello og piano stammer fra samme periode. Sonaten starter nølende, dvelende, men så øker Rachmaninov farten til og ser seg aldri tilbake. Resultatet er et av de mest generøse verkene i genren, fire strålende, helt ulike satser, med en vidunderlig langsom sats og en keiserlig finale.

PROGRAM
Wolfgang Amadeus Mozart (1756-1791): 
Pianokvartett i g-moll KV 478  	                                      27’
Christian Ihle Hadland piano
Michael Germer fiolin 
Sào Soulez Larivière bratsj
Olga Chwaszczewska cello

Sergej Rachmaninov (1873-1943): 
Sonate for cello og piano i g-moll op. 19		      35’
Gabriel Schwabe cello
Polina Leschenko piano

I 2026 trer vi inn i eventyrets verden. Siden musikkens morgen har komponister latt seg inspirere av sagn og myter. I vokalmusikken fortelles handlingen gjennom ordet, mens instrumentalmusikken lar lytteren skape egne indre bilder. Før fotografiets og reisenes tid måtte fantasien fylle tomrommet, og det eksotiske fikk fotfeste i musikken fra slutten av 1700-tallet. På 1800-tallet vokste nasjonal bevissthet frem, og folkemusikken fant veien inn i kunstmusikken. Europeiske komponister søkte eventyret i Amerika – og etter hvert fant USA sin egen stemme. 


Stavanger Kammermusikkfestival er en regional festival med hovedsete i Stavanger kommune. 
Vi arrangerer også enkeltkonserter i og har samarbeid med andre kommuner; Sola, tidligere Rennesøy, Sandnes, Time etc. Dette varierer noe fra år til år, men vi legger alltid konserter til Sandnes kulturhus, Ruinkirken på Sola og selvsagt Utstein kloster på Mosterøy. 

Festivalens visjon er å være en av Europas ledende kammermusikkfestivaler for utøvere og publikum. Den jevnt høye kunstneriske kvaliteten er bærebjelken i festivalen. Vi skal styrke kunstartens egenverdi gjennom videreføring, kvalitetsheving og nyskaping. 

8. Aug

12:00

Stavanger kammermusikkfestival

Sankt Petri kirke

Stavanger

Matinékonsert - To fjols (ikke til fjells)

Christian Ihle Hadland

Michael Germer

Sào Soulez Larivière

Olga Chwaszczewska

Gabriel Schwabe

Polina Leschenko

Stavanger kammermusikkfestival

8. Aug

12:00

Sankt Petri kirke

Stavanger

Norges fremste nyhetsbrev om klassisk musikk

Kontakt