Vi inviterer til et storslått og sjeldent samarbeid mellom Stavanger Symfoniorkester og Kristiansand Symfoniorkester. 

PROGRAM
Felix Mendelssohn Bartholdy: Konsert for fiolin
Dmitrij Sjostakovitsj: Symfoni nr. 4

MEDVIRKENDE
Andris Poga, dirigent
Julian Rachlin, fiolin

Sammen fremfører vi Sjostakovitsjs dramatiske og intense fjerde symfoni under ledelse av sjefdirigent Andris Poga. Før pause får vi oppleve Julian Rachlin – som allerede som 13-åring etablerte seg som en av verdens fremste klassiske fiolinister – både som spillende leder og solist i Mendelssohns vakre fiolinkonsert. 

Konserten spilles også fredag 17. april i Kristiansand og lørdag 18. april i Oslo konserthus 


Kristiansand Symfoniorkester (KSO) er et av Norges syv profesjonelle symfoniorkestre og består av 71 heltidsansatte musikere. KSO er et ungt og vitalt ensemble i sterk utvikling og har ansatte fra 17 ulike nasjoner.  Nåværende sjefdirigent er Julian Rachlin. Hun overtok taktstokk og podium i 2018 etter Giordano Bellincampi som var sjefdirigent fra 2013. Bellincampi ble offisielt utnevnt til æresdirigent for orkesteret i januar 2020. Fra høsten 2023 tar tidligere gjestedirigent Julian Rachlin over taktstokken og blir Kristiansand Symfoniorkester sin nye sjefdirigent. Hør tidligere og kommende konserter med Kristiansand Symfoniorkester på Spotify.

Kristiansand Symfoniorkester

Stavanger Symfoniorkester (SSO) ble grunnlagt i 1938 og består av 85 musikere fra 23 ulike nasjoner. SSO skal være en nyskapende aktør for symfonisk musikk og har internasjonale ambisjoner. Orkesteret holder til i Fartein Valen i Stavanger konserthus.

SSO ble etablert i 1938, og er i dag et av Skandinavias mest fremgangsrike orkestre. Høsten 2012 flyttet vi inn i nytt konserthus i europeisk toppklasse, etter at orkesteret de senere årene har hatt en sterk kunstnerisk utvikling og tiltrukket seg et stadig større publikum, både nasjonalt og internasjonalt.

Foto: Emile Ashley

Stavanger Symfoniorkester

RACHLIN MED MENDELSSOHN OG SJOSTAKOVITSJ’ NR. 4

I hjertet av Stavanger finner man Stavanger konserthus. Konserthuset er et samlingspunkt for alle som er glad i musikk og konserter. 

Vi byr på konserter innen ulike sjangre; revyer, show og musikaler, klassisk ballett og moderne dans. Primært et musikkhus med akustikk i verdensklasse, men også med avansert teknologi som gjør det mulig på kort tid å omdanne fra konsert til arena for møter, konferanser og utstillinger.  

 PROGRAM
www.stavanger-konserthus.no/program

BESTILLING AV BILLETTER 
Telefon: 51 53 70 00 
Hjemmeside: www.stavanger-konserthus.no

Stavanger Konserthus - Fartein Valen

Sesongens residensmusiker Isabelle Faust avrunder sitt engasjement med et av Béla Bartóks folkemusikkinspirerte mesterverk. Fiolinkonserten omkranses av Richard Wagners mektige ouverture basert på Goethes Faust og Johannes Brahms første symfoni, hans hyllest til Beethoven.

Flere komponister på 1800-tallet ble tiltrukket av Goethes banebrytende skuespill Faust. Richard Wagner var en av dem. Han begynte å skrive en symfoni basert på temaet rundt skjebne og pågangsmot i motgang. Wagner maktet ikke å fullføre symfonien, og resultatet ble i stedet en kraftfull konsertouverture som forteller om Fausts lengsel og desperasjon.

Béla Bartóks virtuose og ekspressive fiolinkonsert nr. 2 er ikke bare et av hans mesterverk, men også et av fiolinlitteraturens sentrale verk. Konserten ble skrevet i 1937/38 og er et strålende eksempel på Bartóks uttrykksfulle stil og hans kjærlighet til folkemusikken.

Isabelle Faust har spilt inn begge Bartóks fiolinkonserter til glitrende kritikker; "meticulous in her preparation as always, … before committing it to disc in a performance that is probably the most beautiful and subtly nuanced version available", The Guardian.

Verdt å vente på! Pietari Inkinen avrunder kvelden med Brahms’ første symfoni som det tok mer enn tyve år å komponere. Symfonien ble urframført med suksess i 1876. Dirigenten Hans von Bülow ga symfonien tilnavnet «den tiende» med henvisning til slektskapet med Beethoven, selv om det ikke hersker tvil om at symfonien er et ekte uttrykk for Brahms’ egen stemme.

For den musikkhistorisk bevisste Johannes Brahms var ikke symfonien en sjanger blant andre, men sjangeren han måtte beherske hvis han skulle ha håp om å erobre en plass blant de helt store komponistene. Symfonien var hellig grunn for ham. Han næret en umåtelig beundring for Ludwig van Beethovens livsverk, og følte at hvis han selv skulle begi seg inn på mesterens symfoniske enemerker, måtte det bli med en komposisjon han visste han ikke var i stand til å forbedre.


Pietari Inkinen, dirigent
Isabelle Faust, fiolin
Bergen Filharmoniske Orkester

Program: 
Richard Wagner, En Faust-ouverture
Béla Bartók, Fiolinkonsert nr. 2
Johannes Brahms, Symfoni nr. 1

Bergen Filharmoniske Orkester har status som nasjonalorkester og kan som et av verdens eldste orkestre føre sin historie helt tilbake til 1765. Edvard Grieg var nær knyttet til orkesteret, og var i årene 1880-82 orkesterets kunstneriske leder. Nå er Edward Gardner sjefdirigent. Orkesteret teller 101 musikere og feiret sitt 250-års jubileum i 2015. Orkesteret nyter høy internasjonal anseelse takket være turneer, innspillinger, strømmetjenesten BergenPhiLive og internasjonale bestillingsverk.

I løpet av de siste sesongene har orkesteret spilt i Concertgebouw, Amsterdam, BBC Proms i Royal Albert Hall, Wiener Musikverein og Konzerthaus, Carnegie Hall, New York samt Philharmonie og Konzerthaus Berlin. I 2017 gjorde orkesteret og medvirkende kor stor suksess på Edinburgh International Festival med en kritikerrost produksjon av Peter Grimes. I 2018 besøkte orkesteret igjen Concertgebouw og BBC Proms i Royal Albert Hall, og spilte som første skandinaviske orkester i Hamburgs Elbphilharmonie. I januar 2019 hadde orkesteret residensopphold i Salzburg med tre konserter.

Foto: Oddleiv Apneseth

Bergen Filharmoniske Orkester

Isabelle Faust spiller Bartók

Grieghallen

Verdis mesterverk om kjærlighet og plikt – med sangere i særklasse

En far og en sønn står på hver sin side av kjærligheten – og politikken. Alt står på spill når sceneteppet går opp for Verdis stormfulle Don Carlo.

Storslått drama fra Franco-tiden 
Don Carlo og Elisabeth elsker hverandre, men hun blir tvunget til å gifte seg med faren hans, Kong Filip, for å sikre fred i landet. Historien om kjærlighet, vennskap, idealisme og plikt får i denne versjonen av Verdis mesterverk utspille seg under Franco-diktaturets undertrykkende maktutøvelse. 

Nasjonaloperaens Marita Sølberg og Yngve Søberg høstet strålende kritikker sist de tolket Verdi i Otello. Nå er de tilbake for å synge rollene som Prinsesse Elisabeth og Rodrigo, sammen med Matteo Lippi og Anthony Ciaramitaro som Don Carlo og Brindley Sherratt som Kong Filip II.  

Barokk estetikk møter video-design 
Regissør Davide Livermore og designerteamet Giò Forma har flyttet handlingen fra den spanske inkvisisjonen til forfølgelsen av politiske motstandere under Franco-diktaturet.  

Fortid og nåtid smelter sammen i en overdådig, videoprojisert scenografi, der de barokke kunstnerne Goya og Velázquez står sentralt.  

Grand opera  
Don Carlo ble bestilt av Paris-operaen, som på midten av 1800-tallet var kjent for sine «grand opera» – store, historiske dramaer med store kor og orkestre. Operaen er blant Verdis senere verker, da han hadde forlatt bel canto-stilens skjønnsang til fordel for et mer dramatisk sanguttrykk. Etter premieren i 1867 reviderte han verket mange ganger, og det er den italienske versjonen med 4 akter fra 1886 som nå settes opp i Operaen. Med orkester, et ekstra stort operakor og fabelaktige solister på scenen blir dette en storslått musikalsk opplevelse.

KUNSTNERISK TEAM OG MEDVIRKENDE

Musikk
Giuseppe Verdi

Originaltittel
Don Carlos

Libretto
Antonio Ghislanzoni

Musikalsk ledelse
Edward Gardner

Regi
Davide Livermore

Scenografi
Gio Forma

Kostymedesign
Maiana Fracasso

Lysdesign
Antonio Castro

Videodesign
D Wok

Medvirkende
Operakoret og Operaorkestret 

Don Carlo, prins av Spania
Matteo Lippi/Anthony Ciaramitaro

Filip II, konge av Spania
Brindley Sherratt

Elisabeth av Valois
Marita Sølberg

Prinsesse Eboli, dronningens hoffdame
Astrid Nordstad

Rodrigo, Marki Posa, malteseridder
Yngve Søberg

Grev Lerma og En herold
Markus Bjørlykke

Tebaldo, dronningens pasje
Sandra Bendrik

Storinkvisitoren
Jens-Erik Aasbø

En munk
Johannes Nikolai Aas

En stemme fra oven
Eirin Rognerud



Operaorkestret har de senere årene etablert seg blant Norges fremste orkestre. Gjennom sesongen medvirker de i rundt 160 opera- og ballettforestillinger, og de spiller hver sesong tre eller fire større symfoniske konserter på Operaens hovedscene

Orkestret kan føre sin historie tilbake til 1827, nærmere bestemt til Strømbergs Theater, som var et av de første stedene det ble framført opera i Norge. Ved opprettelsen av Christiania Theater i 1837 og åpningen av Nationaltheatret i 1899 ble disse stedene orkestrets hovedsete, inntil Den Norske Opera åpnet dørene på Youngstorget i 1959.

Da Den Norske Opera & Ballett flyttet inn i nytt signalbygg i Bjørvika i 2008, fikk orkestret en egen orkesterprøvesal og akustiske arbeidsforhold i verdensklasse.

Etter opprettelsen av den symfoniske konsertserien har kapasiteter som Lorin Maazel, Zubin Mehta, Leif Segerstam, Alexander Lazarev, Michail Jurowski og Hartmut Haenchen gjestet Operaen og skapt mange magiske øyeblikk med orkestret. I tillegg til forestillinger og konserter byr også orkestermusikerne på en egenprodusert kammermusikkserie på Scene 2.

Musikerne har som sitt viktigste kollektive hovedmål å skape den beste orkestermusikalske rammen for Den Norske Opera & Balletts forestillinger. Orkestret høster gode kritikker, også i utenlandske kulturmedier. Gjennom mange år har dessuten orkesteret hatt et fruktbart musikalsk samarbeid med Rinaldo Alessandrini i blant andre Händel- og Mozartoperaer, og de har med ham som dirigent gitt ut en kritikerrost innspilling av operaovertyrer av W.A. Mozart. Man kan også nyte Operaorkestrets medvirkning i innspillinger med sopranene Eli Kristin Hanssveen og Marita Sølberg, dirigert av John Helmer Fiore.

Foto: Joerg Wiesner

Operaorkestret

Den Norske Opera & Ballett er landets største musikk- og scenekunstinstitusjon, og skal presentere opera, ballett og konserter av høyeste kunstnerisk kvalitet. DNO&B består av kompaniene Nasjonalballetten, Nasjonalballetten UNG og Nasjonaloperaen, foruten Operaorkestret, Operakoret, Barnekoret og Ballettskolen.

Den Norske Opera & Ballett

Operakoret er et profesjonelt kor, som i dag teller 53 sangere. De deltar i Nasjonaloperaens forestillinger, men har også egne korkonserter og konserter sammen med Operaorkestret og andre aktører.

«Koret synger imponerende» og «Koret beviser sin lysende dramatiske slagkraft». Det skrev finske anmeldere da Nasjonaloperaen gjestet den populære finske operafestivalen i Savonlinna sommeren 2012, med oppføringene Den fjerde nattevakt og Peter Grimes. Dette er koret som kan gå fra en storslagen konsert med blackmetal-bandet Satyricon, til operaoppsetninger som Le grand macabre, Orfeus og Evrydike og Lady Macbeth fra Mtsensk.  

Koret ledes av kormester Martin Wettges.

Foto: Erik Berg Jørg Wiesner

Operakoret

Don Carlo

Den Norske Opera & Ballett er landets største musikk- og scenekunstinstitusjon, og skal presentere opera, ballett og konserter av høyeste kunstnerisk kvalitet. DNO&B består av kompaniene Nasjonalballetten, Nasjonalballetten UNG og Nasjonaloperaen, foruten Operaorkestret, Operakoret, Barnekoret og Ballettskolen.

Den Norske Opera hadde sin første forestilling på Folketeatret i 1958, med Kirsten Flagstad som operasjef. I 2008 ble det nye operahuset i Bjørvika åpnet, og vi skiftet navn til Den Norske Opera & Ballett. Dette var en følge av at opera og ballett nå ble sidestilte kunstarter hos oss.

Operahuset i Bjørvika er hovedarenaen for kunsten vår, men vi opptrer også andre steder, både nasjonalt og internasjonalt. Vi er ca. 600 faste ansatte, fordelt på nærmere 40 yrkesgrupper og nasjonaliteter.

Foto: Erik Berg

Operaen - Hovedscenen

Klarinetten var fremdeles et nytt instrument da Wolfgang Amadeus Mozart skrev sin berømte Klarinettkonsert. Kveldens solist er Martin Fröst, som har utvidet og fornyet klarinettens uttrykksregister i vår tid.

Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) flyttet fra hjembyen Salzburg til Wien i 1781 og bodde der resten av livet. Han briljerte som konsertpianist og ble kjent med byens beste musikere – blant andre den tre år eldre klarinettisten Anton Stadler. Mozart elsket lyden av klarinett, og han og Stadler ble nære venner, selv om klarinettisten hadde et noe frynsete rykte.

Klarinetten var et nytt instrument på Mozarts tid og fremdeles i utvikling. Stadler brukte gjerne bassettklarinett, en forlenget versjon av instrumentet med dypere toner, og det var for denne typen Mozart skrev sin Klarinettkonsert i A-dur høsten 1791. Konserten skulle bli det siste verket han fullførte, og etter hans død ble den omarbeidet og publisert for standard klarinett.
Hva spilles

Wolfgang Amadeus Mozart
Klarinettkonsert


Oslo-Filharmonien er et internasjonalt anerkjent symfoniorkester med over 100 musikere og en over 100 år lang historie. 

Oslo-Filharmonien spiller årlig ca. 60-70 konserter i Oslo, hovedsakelig i Oslo Konserthus, men også på en rekke andre andre arenaer i byen. Orkestret spiller musikk innenfor et bredt repertoar, ofte med internasjonalt kjente solister og dirigenter, og drar også på turneer i inn- og utland. Oslo-Filharmonien har 108 fast ansatte musikere og en administrasjon på 20. Klaus Mäkelä er sjefdirigent fra sesongen 2020-21.

Foto: C.F. Wesenberg

Oslo-Filharmonien

Kort & klassisk - Mozarts Klarinettkonsert

Oslo Konserthus er en ledende arena i norsk kultur- og musikkliv.  
Den karakteristiske bygningen med det «svevende» inngangsparti fra Vikaterassen består av to konsertsaler, flere større foajéområder, barer og billettekspedisjon. Verdens fremste artister og orkestre besøker jevnlig huset og det er et vidt spenn i sjangere: Jazz, rock, pop, country, klassisk, folkemusikk m.m.   Oslo Konserthus er fast tilholdssted for Oslo Filharmoniske Orkester.
Oslo Konserthus eier plassen foran huset og lokalene under denne.  Røverstaden ligger rett under Oslo Konserthus i Munkedamsveien 15, og rommer kreative bedrifter i øvre etasje, samt en egen konsertscene “ KLUBBEN” i de legendariske kjellerlokalene som tidligere rommet Club7 og Sardines. I tillegg serveres mat og drikke i trivelige omgivelser i mellometasjen. Inngang finner du ved gateplan i Munkedamsveien.

Oslo Konserthus - Store sal

Klarinetten var fremdeles et nytt instrument da Wolfgang Amadeus Mozart skrev sin berømte Klarinettkonsert. Kveldens solist er Martin Fröst, som har utvidet og fornyet klarinettens uttrykksregister i vår tid. Den finske komponisten Sauli Zinovjev utforsker metallets lyd, smak og tyngde i symfonien Taste of Metal. Osmo Vänskä dirigerer.

Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) flyttet fra hjembyen Salzburg til Wien i 1781 og bodde der resten av livet. Han briljerte som konsertpianist og ble kjent med byens beste musikere – blant andre den tre år eldre klarinettisten Anton Stadler. Mozart elsket lyden av klarinett, og han og Stadler ble nære venner, selv om klarinettisten hadde et noe frynsete rykte.

Klarinetten var et nytt instrument på Mozarts tid og fremdeles i utvikling. Stadler brukte gjerne bassettklarinett, en forlenget versjon av instrumentet med dypere toner, og det var for denne typen Mozart skrev sin Klarinettkonsert i A-dur høsten 1791. Konserten skulle bli det siste verket han fullførte, og etter hans død ble den omarbeidet og publisert for standard klarinett.

“På sitt beste har en komposisjon alt – hele livet i ett enkelt øyeblikk,” skriver den finske komponisten Sauli Zinovjev (f. 1988). Han beskriver dette ønsket om å fremstille et komplett univers som sin kreative drivkraft, med et foreløpig toppunkt i hans første symfoni, Taste of Metal fra 2024. Inspirasjonen til verket kom fra den finske skulptøren Markus Copper:

“I samme ånd utforsker Taste of Metal et intenst, altomfattende spekter av erfaring, som omfavner skjønnhet og brutalitet like sterkt. Fra underjordiske dyp til flytende bevegelse, fra indre forbrenning til eksplosive utbrudd, utfolder symfonien seg som en sanselig reise. Den fremkaller opplevelsen av metall – ikke bare lyden, men smaken, tyngden, nærværet.”

Taste of Metal er skrevet for Oslo-filharmonien, Helsinki-filharmonien og Orchestre de Paris.
Hva spilles

Wolfgang Amadeus Mozart
Klarinettkonsert

Sauli Zinovjev
Taste of Metal


Martin Fröst er solist i Mozarts Klarinettkonsert

Denne kvelden inviterer vi til et sjeldent samarbeid mellom Kristiansand Symfoniorkester og Stavanger Symfoniorkester, som forener krefter for å fremføre Sjostakovitsjs dramatiske og intense fjerde symfoni, under ledelse av Andris Poga, sjefdirigent i SSO.

Før pause får vi oppleve Julian Rachlin som spillende leder og solist i Mendelssohns fiolinkonsert.

Dirigent (Sjostakovitsj): Andris Poga
Solist / spillende leder (Mendelssohn): Julian Rachlin, fiolin

Felix Mendelssohn: Fiolinkonsert (1844)
Dmitrij Sjostakovitsj: Symfoni nr. 4 (1936)

MENDELSSOHNS FIOLINKONSERT OG SJOSTAKOVITSJS FJERDE

Kilden Teater og Konserthus i Kristiansand er et av Nordens mest spennende miljøer for profesjonell scenekunst og musikk. Kunsthuset rommer Kristiansand Symfoniorkester, Kilden Teater, Kilden Opera, Kilden Kultur og en nyskapende utføring av den sosiale siden av samfunnsoppdraget gjennom Kilden Dialog. I samspill med hverandre representerer de et kulturelt driftskonsept uten sidestykke, i én samlet organisasjon som også er et av landets største hus for scenekunst og musikk. I 2016 opplevde 190.000 publikummere 906 konserter, forestillinger og arrangementer i Kilden, utført av et mangfoldig lag som representerte 254 årsverk og 24 nasjonaliteter.
Programmet til Kilden Teater og Konserthus er rikholdig og favner bredt. Kristiansand Symfoniorkester, Kilden Teater og Kilden Opera fyller huset med musikkopplevelser, scenekunst og dramatikk. Kilden Kultur koordinerer produksjoner med eksterne aktører og legger til rette for samspill mellom de tre andre institusjonene. Kilden Dialog er en arena for å bygge bro mellom publikum og kunsthuset – og flytter opplevelsene ut til de som ikke kan komme til Kilden.

Kilden teater og konserthus - Konsertsalen

Gjennom tidene har mennesker latt seg inspirere både av det nære og av fjerne horisonter. Vi har utforsket, vi har gjort dypdykk, og vi har bragt det vi finner med oss i nye former. Kveldens konsert tar oss med både til stille farvann og nye verdener, med en ung stjernesolist i spissen som har tatt verden med storm.

Program
Felix Mendelssohn – Meeresstille und glückliche Fahrt, op. 27

Sergej Prokofjev – Fiolinkonsert nr. 2, op. 63

-Pause-

Antonín Dvořák – Symfoni nr. 9 i e-moll, op. 95, «Fra den nye verden»

Vi starter kvelden med Felix Mendelssohns Meeresstille und glückliche Fahrt, inspirert av Goethes dikt med samme navn. På Mendelssohns tid var diktene velkjente, og beskriver en reise over stille farvann som også gir seg til uttrykk i musikken. Fanfaren mot slutten forteller oss at skipet kom trygt i havn ved reisens slutt.

Før pause møter vi kveldens solist, Leia Zhu. 19 år gamle Leia har stått på konsertscener i over 20 ulike land siden sin debut som fireåring. Allerede før tenårene ble hun omtalt i internasjonal presse, rost av kritikere og spådd en strålende framtid. Som 14-åring ble hun Artist-in-Residence hos London Mozart Players, hvor hun også inspirerer og motiverer sine jevnaldrende gjennom ensemblets undervisningsprosjekter. I 2022 ble hun den yngste musikeren noensinne som har blitt omtalt i Classic FMs 30 brilliant young musicians under 30. Hun var da 15 år gammel.

Leia har stått på scenen blant annet i Royal Albert Hall i forbindelse med BBC Proms, Wigmore Hall, Berlin Philharmonie, Mariinsky Theatre og Odessa Opera and Ballet Theater. Nå kommer hun til Tromsø og Bodø som solist på Sergej Prokofjevs Fiolinkonsert nr. 2 – en fiolinkonsert Prokofjev skrev mens han var på turné. Ifølge komponisten selv er første sats skrevet i Paris, andre sats i Voronesj i Russland, før verket ble fullført i Baku i Aserbajdsjan.

Vi avslutter kvelden med Dvořáks Symfoni nr. 9, også kjent som Fra den nye verden. Symfonien ble komponert mens Dvořák var i USA, og er både inspirert av komponistens kjærlighet for hjemlandet Tsjekkia og inntrykkene den nye verden, USA, representerte.

Symfonien har blitt stående som en av de største i musikkhistorien, og var med om bord Apollo 11 på den første månelandingen.

Kveldens konsert dirigeres av Samuel Lee. Han har blitt beskrevet som en ny stemme innen klassisk musikk, og har gjort seg bemerket for sin evne til å kombinere teknisk perfeksjon med emosjonell nerve. Han vant den internasjonale Malko-konkurransen for unge dirigenter i 2024, og har gjestet orkestre over hele verden.

Nord for polarsirkelen finner du verdens yngste og nordligste profesjonelle orkesterinstitusjon. Siden opprettelsen i 2009 har organisasjonen blitt en av Nord-Norges største og mest aktive kulturinstitusjoner.
Hvert år setter orkesteret opp ca 200 forestillinger- og konserter. Orkesterets musikere veksler mellom ulike ensembleformater på fast basis, noe som betyr at du i løpet av en sesong kan oppleve alt fra mindre kammergrupper via sinfonietta og kammerorkester til fullt symfoniorkester og opera-produksjoner.
Arktisk Filharmoni er jevnlig bestiller av nyskrevne verk og fokuserer på å ha et høyt antall forestillinger og innspillinger. Vi samarbeider med nordnorske band og artister fra andre musikksjangre, inkludert jazz, pop, folkemusikk og joik – i et forsøk på å styrke profilen til regionens musikkliv, nasjonalt og internasjonalt.

Om du vil se orkesterlivet fra innsiden, så kan du følge oss på Instagram som @arcticphilharmonic.

Ukentlig legger vi også ut konsertopptak på vår YouTube channel, så følg med der også: youtube.com/arcticphilharmonic

Foto: Rune Stolz Bertinussen

Arktisk Filharmoni

Den nye verden - Fra røtter til nye horisonter

Stormen Konserthus er Bodø og Nordlands nye storstue innen scenisk kunst. Åpningsdato var lørdag 15. november 2014

Midt i Bodø sentrum, på "beste tomta i byen", ligger to hvite hus tett i tett. Stormen, med bibliotek og konserthus, åpnet 15. november 2014 og byggene har allerede vunnet flere arkitekturpriser.

I Stormen Konserthus finner du en storsal med plass til ca 900 sittende publikum. Huset har også et scenetårn som gir store muligheter for teaterkulisser og spennende scenografi. Konsertsalen har allerede fått ry på seg som en av verdens beste saler å fremføre akustisk musikk og vårt Steinway flygel er håndplukket av Leif Ove Andsnes.

Stormen konserthus - Store sal

KulturHuset ble offisielt åpnet 14. januar 1984. Byen hadde da i snart 15 år vært uten teater- og konsertlokale. Våren 1969 mistet vi vår tradisjonsrike storstue og hovedscene da den gamle og ærverdige «Arbeidern» strøk med i en katastrofebrann. Etableringen av Hålogaland Teater i Tromsø (1971) aktualiserte spørsmålet om en ny storstue.

Huset er organisert for å kunne ta både små og store arrangement. Huset har tre scener: Hovedscenen, lillescenen og Forum (husets foajé). Et galleri finnes i 2.etasje hvor publikumsinngangene til Hovedscenen er. Verkstedet scene blir sommeren 2019 avviklet som scene.

I huset finner vi også Café Sånn. Døren mellom Kulturhusets publikumsareale og Café Sånn åpnes når det er arrangement i huset. Her er det fint å møtes før og etter et arrangement.

Tromsø kulturhus

Program
Pauline Oliveros Tuning Meditation 
Heather Shannon Ricochet 
Wolfgang Amadeus Mozart Contradances, K.462/448b 
Paul Hindemith Preludium fra Ludus Tonalis (arr. Bernard Rofe) 
Paul Hindemith Postludium fra Ludus Tonalis (arr. Bernard Rofe) 
Heather Shannon Ricochet from a distance 
Joseph Haydn Symfoni nr. 47 ‘Palindrome’ 



Palindrome – musikk forlengs og baklengs
​
Kan musikk være den samme uansett hvilken vei den spilles? Gjennom historien har komponister latt seg fascinere av symmetri og speilvendte strukturer, fra Bachs kontrapunkt til Haydns lek med palindromiske former. 
​
Pekka Kuusisto leder oss gjennom et program som utforsker denne musikalske idéen. Haydns Palindrome-satser bærer navnet sitt med rette, mens Mozarts Contradances inneholder speilvendte vendinger. Hindemiths Ludus Tonalis er en moderne hyllest til Bachs kontrapunkt, der forspill og etterspill er eksakte speilbilder av hverandre. Samtidig tar Pauline Oliveros’ Tuning Meditation oss inn i en helt annen klangverden, der tid og rekkefølge viskes ut i en felles lydopplevelse. 
​
En kveld med musikk som leker med tidens retning – kanskje vi til slutt mister oversikten over hva som er forlengs og baklengs? 

Det Norske Kammerorkester har nylig omdannet seg til et musikerkollektiv bestående av ca. 20 fremragende strykere, de fleste hentet fra Oslos frilansermiljø. Med en fastere base musikere er ambisjonene å utvikle seg videre som et av Europas ledende kammerorkestre.
Foto: Mona Ødegaard
Å aktualisere den klassiske konsertformen til dagens publikum har alltid stått i sentrum for Kammerorkesteret – både i den klassiske konserttradisjonen og gjennom spesielle konsertprosjekter der vi utforsker nye formidlingsmuligheter som skaper større nærhet til både musikken og ensemblet. Sammen med sin kunstneriske leder Terje Tønnesen og dyktige internasjonale gjesteledere utvikler orkesteret stadig sin særegne spillestil og høster anerkjennelse både nasjonalt og internasjonalt. 
Fra høsten 2021 overtar den finske fiolinisten Pekka Kuusisto som kunstnerisk leder for orkesteret.
Kammerorkesteret har egne konsertserier i Universitetets Aula, samt en ny konsertserie HørBar på Sentralen.

Det Norske Kammerorkester

Palindrome

Universitetets Aula, ofte bare «Aulaen», er en festsal i Domus Media («Midtbygget») ved Universitetet i Oslos opprinnelige bygninger ved Karl Johans gate. Den ble reist som tilbygg i 1911. Salen er smykket med monumentalmalerier av Edvard Munch.

Foto: Terje Heiestad

Universitetets Aula

Stjernecellisten Amalie Stalheim er månedens konsertguide i april.



Vi møter henne rett etter en hektisk periode med en rekke solistoppdrag, på vei inn i en roligere mammaperm-tilværelse. Hun gleder seg over flotte konsertmuligheter i april og deler sine varme anbefalinger nedenfor.

God fornøyelse!

Amalie Stalheim - Månedens konsertguide

7. Apr

17:00 | 2026

Operaen - Hovedscenen

Oslo

Don Carlo

Den Norske Opera & Ballett

Operaorkestret

Operakoret

Edward Gardner

7. Apr

17:00 | 2026

Operaen - Hovedscenen

Oslo

14. Apr

17:00 | 2026

Universitetets Aula

Oslo

Palindrome

Det Norske Kammerorkester

Pekka Kuusisto

14. Apr

17:00 | 2026

Universitetets Aula

Oslo

15. Apr

17:00 | 2026

Oslo Konserthus - Store sal

Oslo

Kort & klassisk - Mozarts Klarinettkonsert

Oslo-Filharmonien

Osmo Vänskä

Martin Fröst

15. Apr

17:00 | 2026

Oslo Konserthus - Store sal

Oslo

16. Apr

17:00 | 2026

Oslo Konserthus - Store sal

Oslo

Martin Fröst er solist i Mozarts Klarinettkonsert

Oslo-Filharmonien

Osmo Vänskä

Martin Fröst

16. Apr

17:00 | 2026

Oslo Konserthus - Store sal

Oslo

16. Apr

17:00 | 2026

Tromsø kulturhus

Tromsø

Den nye verden - Fra røtter til nye horisonter

Arktisk Filharmoni

Samuel Lee

Leia Zhu

16. Apr

17:00 | 2026

Tromsø kulturhus

Tromsø

17. Apr

17:00 | 2026

Stormen konserthus - Store sal

Bodø

Den nye verden - Fra røtter til nye horisonter

Arktisk Filharmoni

Samuel Lee

Leia Zhu

17. Apr

17:00 | 2026

Stormen konserthus - Store sal

Bodø

23. Apr

17:30 | 2026

Grieghallen

Bergen

Isabelle Faust spiller Bartók

Bergen Filharmoniske Orkester

Pietari Inkinen