Sesongavslutning: Alpesymfonien

I sesongavslutningen har vi samlet to av 1900-tallets mest særpregede orkesterverk, begge skrevet av komponister som trosset konvensjonene. Ligetis fiolinkonsert fra 1992 blander rumensk folkemusikk med elektroniske eksperimenter, mens Strauss' Alpesymfoni fra 1915 krever 125 musikere for å gjenskape en dagstur i de tyske alpene. François-Xavier Roth dirigerer og Carolin Widmann er solist.

To komponister, to verdener, to måter å skrive musikk på, men ett felles utgangspunkt: naturen. Ungarske György Ligeti fant inspirasjon i rumenske folkemelodier og elektroniske klanglandskap. Tyske Richard Strauss tok med seg minner fra ungdommens fjellturer i de bayerske alpene. Begge skapte musikk som utfordrer, overrasker og forundrer.

Program: 

Ligeti: Fiolinkonsert
György Ligeti (1923-2006) var en innovativ pioner blant modernistiske komponister. På den ene siden var han inspirert av sine rumenske røtter, samtidig som han også tok mye inspirasjon fra elektronisk musikk. Dette gav han en helt unik komposisjonsstil.
Fiolinkonserten er tilsvarende unik. Den består av fem satser og er et vilt, fantasirikt og ekstraordinært verk. Det krever et åpent sinn både hos musikere og publikum.

R. Strauss: Alpesymfonien
Da Richard Strauss (1864-1949) var ung bodde han i byen Garmisch, med utsikt til Tysklands høyeste fjell Zugspitze. En dag bestemte han og noen venner seg for å bestige fjellet. De startet før solen stod opp og brukte 11 timer på turen. Denne opplevelsen inspirerte ham til å skrive det symfoniske diktet Alpesymfonien. Verket er et forsøk på å uttrykke følelsen av å bestige et stort fjell gjennom musikken. Det er også en hyllest til naturen.
Alpesymfonien krever et orkester på 125 musikere og ble skrevet mellom 1911-1915. På mange måter et punktum på den senromantiske stilen. Det kunne ikke bli mer grandiost og dramatisk enn alpesymfonien.

Medvirkende:
François-Xavier Roth, dirigent
Carolin Widmann, fiolin

Oslo-Filharmonien er et internasjonalt anerkjent symfoniorkester med over 100 musikere og en over 100 år lang historie. 

Oslo-Filharmonien spiller årlig ca. 60-70 konserter i Oslo, hovedsakelig i Oslo Konserthus, men også på en rekke andre andre arenaer i byen. Orkestret spiller musikk innenfor et bredt repertoar, ofte med internasjonalt kjente solister og dirigenter, og drar også på turneer i inn- og utland. Oslo-Filharmonien har 108 fast ansatte musikere og en administrasjon på 20. Klaus Mäkelä er sjefdirigent fra sesongen 2020-21.

Foto: C.F. Wesenberg

Oslo-Filharmonien

François-Xavier Roth

Carolin Widmann

Violinkoncert

Violin Concerto

Fiolinkonsert

En alpesymfoni

An Alpine Symphony

Alpesymfonien

Sesongavslutning: Alpesymfonien

Oslo Konserthus er en ledende arena i norsk kultur- og musikkliv.  
Den karakteristiske bygningen med det «svevende» inngangsparti fra Vikaterassen består av to konsertsaler, flere større foajéområder, barer og billettekspedisjon. Verdens fremste artister og orkestre besøker jevnlig huset og det er et vidt spenn i sjangere: Jazz, rock, pop, country, klassisk, folkemusikk m.m.   Oslo Konserthus er fast tilholdssted for Oslo Filharmoniske Orkester.
Oslo Konserthus eier plassen foran huset og lokalene under denne.  Røverstaden ligger rett under Oslo Konserthus i Munkedamsveien 15, og rommer kreative bedrifter i øvre etasje, samt en egen konsertscene “ KLUBBEN” i de legendariske kjellerlokalene som tidligere rommet Club7 og Sardines. I tillegg serveres mat og drikke i trivelige omgivelser i mellometasjen. Inngang finner du ved gateplan i Munkedamsveien.

Oslo Konserthus - Store sal

Oslo-filharmoniens kammerserie: Musikk i forandring

Sesongen siste kammerkonsert speiler sesongavslutningen, med to betydningsfulle verk av de samme komponistene: György Ligeti og Richard Strauss.

Program:

Ligeti: Strykekvartett nr. 1 «Metamorphosis Nocturnes»
György Ligeti (1923-2006) skrev sin Strykekvartett nr. 1 «Metamorphosis Nocturnes» i 1953-54, der tittelen refererer til verkets form. Som komponisten selv forklarte: «Det er en slags variasjonsform, men det finnes ikke et spesifikt tema som skal varieres. Det er heller at et og samme musikalske konsept materialiserer seg i stadig nye former, og derfor er Metamorfoser mer presist enn Variasjoner.»
Ligetis tidlige verk var for drøy kost for myndighetene, og mange av dem ble liggende i en skuff. Han flyktet fra Ungarn i 1956 etter Sovjetunionens invasjon, og denne strykekvartetten ble derfor først urfremført i Musikverein, Wien, i 1958.

Strauss: Strykeseptett «Metamorphosen»
Richard Strauss’ (1864-1949) Strykeseptett «Metamorphosen» er et av komponistens mest kjente verk. Det er skrevet som en elegi, sørgemusikk, over herjingene under andre verdenskrig. Metamorphosen var inspirert av Göthes to selvransakende dikt med samme tittel, og Strauss viser sin briljanse gjennom å vise flere temaer som han så endrer underveis. Det liten tvil om at dette verket er et utløp for den dypeste fortvilelse og sorg over hva krigen hadde ført til og hvordan verden var blitt.

Medvirkende:
Øyvind Fossheim, fiolin
Aslak Juva, fiolin
Cecilia Wilder, bratsj
Einar Kyvik Bauge, bratsj
Hans Josef Groh, cello
Katarina Hager-Saltnes, cello (strauss)
Danijel Petrovic, kontrabass (strauss)

Billettene selges gjennom Sentralen.

György Ligeti

Mest spilte verk

Konserter med musikk av György Ligeti

27. mai

19:00

Oslo Konserthus - Store sal

Oslo

Sesongavslutning: Alpesymfonien

Oslo-Filharmonien

François-Xavier Roth

Carolin Widmann

27. mai

19:00

Oslo Konserthus - Store sal

Oslo

29. mai

14:30

Sentralen - Forstanderskapssalen

Oslo

Oslo-filharmoniens kammerserie: Musikk i forandring

Oslo-Filharmonien

Øyvind Fossheim

Aslak Juva

Cecilia Wilder

Einar Kyvik Bauge

Hans Josef Groh

Katarina Hager-Saltnes

Danijel Petrovic

29. mai

14:30

Sentralen - Forstanderskapssalen

Oslo

Norges fremste nyhetsbrev om klassisk musikk

Navigasjon

Utforsk

Live Klassisk

Kontakt