Adresse

1 Sandvigå,
4007 Stavanger

Flammende eventyr

Beskrivelse

Eventyr, ild og inntrykk fra Italia blir i kveldens program tonesatt av komponister fra Frankrike, Tyskland og Spania. PROGRAM Maurice Ravel: Gåsemor forteller – suite Hugo Wolf: Der Feuerreiter (Brannrytteren) for kor og orkester Manuel de Falla: Ilddans (fra El amor brujo) Richard Strauss: Aus Italien (Fra Italia) MEDVIRKENDE Tianyi Lu, dirigent Stavanger Symfonikor, medvirkende Maurice Ravel var hele sitt liv opptatt av barndommen, liksom diktere som Baudelaire og Proust. Det kan også være noe bevisst (og ubevisst) barnlig over Ravels musikk. Ma Mère l’oye eller Gåsemor forteller var først (1908) komponert til to klaverspillende barn, men disse eventyrfortellingene ble siden utvidet fra fem til syv og orkestrert. Titlene på satsene baserer seg på eventyrsamlingen til Charles Perrault (fra 1697) og omhandler både Tornerose, Tommeliten, Uhyret, den vakre prinsen samt selve tryllehagen. Den tydeligste musikalske pendant til disse skikkelsene hører vi kanskje i forvandlingen av uhyret til den vakre prinsen (nr.4). Ellers er, som alltid hos Ravel, musikken både elegant og raffinert. Hugo Wolf er sang- og sangsyklus-komponisten fremfor noen, bare sammenlignbar med Schubert, Schumann og Brahms. Han satte musikk til hele 53 av Eduard Mörike. Der Feuerritter tonesatte han for sang og klaver som ganske ung. Også Mörike skrev dette diktet som ganske ung, som 19-åring, men bearbeidet det siden. Wolf skrev også en versjon for kor og orkester, og det var denne som ble mest populær i komponistens levetid. Mörikes lyriske ballade er dyster og demonisk: om en hvileløs rytter med rød lue (ilden) som har en ­­­forutanelse om en brann, hører brannklokken, men kommer for sent til å slokke den og omkommer sammen med hesten; det hellige kors som han hadde med seg var til ingen nytte. Innholdet i balladen er gåtefullt, men full av klangvirkninger –enderim, bokstavrim, assonanser som Wolf drar nytte av i sin deklamatorisk-musikalske stil. Manuel de Fallas populære Ilddans er fra balletten El amor brujo (Kjærlighetstrolldom). Det er en rituell dans, i sin tid et paradestykke for podiumsdansere, sterkt suggererende og med heftig rytmikk. Ja, orkesteret blir her ett stort rytmeinstrument. Richard Strauss foretok som 21-åring en klassisk dannelsesreise til Italia. Byene Roma og Napoli gjorde et uutslettelig inntrykk på ham: arkitekturen, plassene, kunstsamlingene. Men italiensk musikk kunne han ikke fordra. I stedet komponerte han Aus Italien. Sinfonische Fantasie samme år som reisen (1886). Strauss karakteriserer her geografiske steder: På Campania, I Romas ruiner, På stranden ved Sorrento og Napolitansk folkeliv. Karakteristiske temaer, vendinger og tonefall relateres til disse. Men Strauss insisterte på at vi skal høre dette som en symfoni i fire satser, ikke som programmusikk.