Adresse

48 Kjøpmannsgata,
7010 Trondheim

Beskrivelse

Fredkulla - Norges første opera i konsertversjon DIRIGENT Eivind Gullberg Jensen SOLIST Håvard Stensvold SOLIST Kjetil Støa SOLIST Ola Marius Ryan SOLIST Tonje Eero Hove SOLIST Nina Sæterhaug Program Første akt I den norske leiren ved Götaelven Kor Kvartett Vise (Gisle) Resitativ, arie og duett Sang (Margrethe) Finale Andre akt I den svenske leiren Kor og soli Arie (Thora) Duett (Margrethe og Thora) Kvintett Kor Finale (Fredskoret) Om operaen Fredkulla av Martin Andreas Udbye (1820-1889) Libretto Carl A. Müller Dirigent Eivind Gullberg Jensen Regi / scenografi Zuzana Gilhuus Solister Gisle Skald / Forteller: Håvard Stensvold Margrethe kalt Fredkulla: Tonje Eero Hove Thora: Nina Sætherhaug Kong Magnus: Kjetil Støa Agmund: Ola Marius Ryan Kong Inge / Kol: Morten Kvaal Ridder Giffard: Sverre Johan Aal Kong Eirik: Markku Salonen Trondheim Vokalensemble TSO-koret Kormester Urša Lah Tilretteleggelse sangtekster: Runa Svare Tekstbearbeidelse: Jon Bing og Tor Åge Bringsværd Fredkulla og premieren i Trondheim i 1997 I anledning 200-årsjubileet for Martin Andreas Udbyes fødsel (1820-1889), skulle TSO vise utdrag fra hans opera Fredkulla. Denne markeringen ble avlyst på grunn av covid 19. Nå er det igjen all mulig grunn til å ta opp Norges første opera, Fredkulla, på nytt. Udbye var født i Trondheim og virket hele sitt liv i hjembyen som organist i Hospitalskirken og i Vor Frue kirke og som sanglærer på Katedralskolen. Han skrev det som regnes som den første norske operaen, Fredkulla. Fredkulla er en stort anlagt opera i to akter. Den ble til i løpet av to hektiske måneder rundt årsskiftet 1857/58 til en libretto av rektor ved Trondheim Katedralskole, Carl Müller. Ouverturen og et utvalg arier ble fremført på konserter i Trondheim i januar og februar 1858, samt i mars 1861 og mai 1873. Ifølge avisartikler fra tiden falt spesielt ouverturen i smak hos publikum. Operaen ble til i en tid da begivenheter fra middelalderens norske historie ble omskrevet og besunget. Fredkulla sto på Christiania Theaters spilleplan i 1877. Udbye var selv på vei til Christiania for å lede prøvene da teatret brant. Så langt, men ikke lenger kom han i sine bestrebelser på å få operaen frem. Partituret brant imidlertid ikke opp. Det var forretningsmannen Bjørn W. Lunde i Trondheim som tok initiativet til en restaurering og produksjon av verket. I regi av Musikkteatret i Trondheim hadde Fredkulla premiere i Olavshallen i Trondheim 1. februar 1997. Regien var ved Stein Winge og Sveinn Einarsson. Scenograf var Jon Kristian Alsaker og dirigent for Trondheim Symfoniorkester var Roar Leinan. En musikkens dramatiker ‘’Deres Navn som Komponist har en bedre Klang end nogen Andens her til lands’’, skrev Henrik Ibsen i et brev til Martin Andreas Udbye datert 18. juli 1861, der han inviterte Trondheims-komponisten til samarbeid om en opera. Det ble ingenting av Ibsens operaplaner, men brevet forteller i klartekst om Udbyes renommé blant nasjonens kulturelite. Som korkomponist hadde allerede han en sikker posisjon. Handlingen Operaens handling er hentet fra Magnus Berrføtts saga med historien om den svenske prinsessen Margrethe, som fikk tilnavnet Fredkulla, og hennes arbeid for å bevare freden blant de nordiske nasjoner. Krigen mellom den norske kong Magnus og svenskekongen Inge er det grunnleggende konfliktstoffet, men i handlingen oppstår det en kjærlighetshistorie mellom kong Magnus og svenskekongens datter. Stil Orkestreringen er i wienerklassisk, tidligromantisk stil. Instrumentasjonen omfatter en besetning på cirka 40 musikere. Udbye viser tydelig påvirkning fra Mozart. Hans håndskrevne katalog viser at han eide en hel rekke Mozart-operaer i tillegg til operaer av Händel og Haydn. Det har ikke forhindret Udbye fra å vise et personlig grep både form og musikkdrama i verket. Oppbygging Alle de 15 numrene i originalmanuskriptet er datert. Operaen åpner med en ouverture. I fortsettelsen av første akt viser Udbye hele det klassiske repertoaret av musikkdramatiske uttrykksmidler med resitativ, arie, duetter og ensemblefinale. Andre akt følger stort sett i samme spor bortsett fra et sted der det musikalske uttrykket krever at tanken skulle ledes tilbake til sagatiden og skaldekvadet. Mot slutten stiller Margrethe som betingelse for sin kjærlighet at kongene må inngå fredsavtale. Dette danner grunnlaget for operaens finale; fred i de nordiske riker, der alle i det avsluttende, mektige fredskoret hyller ‘’Nordens samdrektige Riker’’. Mest kjent av sangnumrene er Fredkullas sang og Skaldekvadet i siste akt.