Del
Adresse
Beskrivelse
Programmet disse sommerkveldene består av spansk, latinamerikansk og japansk musikk. Det er fargesprakende musikk der gitaren og diverse instrumenter som regnes til slagverkgruppen er i fokus. PROGRAM De Falla: El sombrero de tres picos – suite nr. 1 Rodrigo: Concierto e Aranjuez for gitar og orkester Abe: Prism Rhapsody Estévez: Mediodía en el Llano Ginastera: Estancia (Fire danser) MEDVIRKENDE Christian Vasquez, dirigent Kristina Vårlid, gitar Akane Tominaga, slagverk Spanske Manuel de Falla mottok sterke impulser fra fransk musikk, Debussy, Ravel og Dukas. Men hans stil inkorporerer rytmer og melodikk fra andalusisk folkemusikk. Et av hans mest populære verk, El sombrero de tres picos (Den trekantede hatt, 1918-19), var opprinnelig planlagt som pantomime, med motiver fra Cervantes’ Don Quijote. Men det gjennomgikk store forandringer som ballettmusikk for Sergej Diaghilev, og hadde en usedvanlig vellykket oppførelse i London der Picasso var ansvarlig for scenebilde og kostyme. Ved siden av de folkloristiske elementene dukker det i verket også opp neoklassisistiske vendinger à la Stravinskij. Joaquin Rodrigo ble blind som treåring. I studietiden i Paris ble han venn med bl.a. sin landsmann de Falla og Ravel. Han ble nærmest verdensberømt i 1940 med sin gitarkonsert Concierto de Aranjuez. Vi hører her den særlige Rodrigo-tone, skjeve akkorder satt inn i tradisjonell harmonikk, og med et særlig raffinement. Den store spanske gitaristen Andrés Segovia bestilte verk av ham. Japanske Keiko Abe, komponist og marimba-spiller, har hatt avgjørende betydning for marimba-instrumentet. Hun forbedret selve klangen i instrumentet og utvidet instrumentet med én oktav. Blant hennes mer enn 60 forskjellige komposisjoner for marimba hører Prism Rhapsody for marimba og orkester (1996) med blant de mest spilte. Venezuelanske Antonio Estévez’ mest kjente verk er Cantata Criolla fra 1954, som regnes for et av de mest betydelige verk fra Venezuela i det 20. århundre. Men også hans Medidia en el Llano (Midt på dagen i Llano) for vibrafon-instrumenter regnes som typisk. Opprinnelig inneholdt verket tre deler (morgengry, middag og solnedgang). Men Estévez omarbeidet senere verket til én sentral del, det symfoniske diktet Midt på dagen i Llano. Argentinske Alberto Ginastera kom fra det kosmopolitiske Buenos Aires. Han forener criollo- og gauchesco-tradisjonene med det musikalske språket fra Debussy og Ravel, og de Falla var et av hans forbilder. Hans Estancia (Fire danser) fra 1941 baserer seg på hjemlandets temaer og melodisk-rytmiske modeller, men disse utvikles aldri direkte. På 60- og 70-tallet ble han støttet av komponister som Nono, Messiaen og Xenakis og ble en av de ledende latinamerikanske komponister.