Einar Steen-Nøkleberg: 80 år

— Feiring av et nasjonalt pianist-ikon. Pianist Einar Steen-Nøkleberg er blant dem som virkelig har vært med på å forme norsk musikkliv gjennom årtier. Ikke bare som utøver har han en omfattende internasjonal karriere; han har som professor ved musikkhøgskolene i Hannover og Oslo, og som jurymedlem i en rekke store internasjonale konkurranser, bidratt til å skape og forme neste generasjons utøvere. På denne konserten skal vi feire ham slik både publikum og han fortjener: En komplett pianoresital med noe av musikken som har vært toneangivende gjennom hele hans nærmere 70 år lange karriere. Hjertelig velkommen til festkonsert for og med en av landets viktigste musikkpersonligheter gjennom tidene. Einar Steen-Nøkleberg piano Program Franz Joseph Haydn (1732—1809): Variasjoner i f-moll, Hob. XVII/6 Edvard Grieg (1843—1907): Tre slåtter fra op. 72 Ludwig van Beethoven (1770—1827): Sonate nr. 23 i f-moll, op. 57 ‘Appassionata’ — Pause Robert Schumann (1810—1856): Davidsbündlertänze, op.6 Om programmet Denne konserten er viet musikk som har vært toneangivende gjennom Einar Steen-Nøkleberg sin snart 70 år lange karriere. Først ut er Joseph Haydns variasjonsverk i f-moll, som ikke bare er mesterens siste pianoverk: Det vitner også om en kontinuerlig utforskertrang og lek med harmonier som brøt med samtidens forventninger — som typisk for Haydn. Verket har to deler, én i moll og én i dur, og skal etter sigende ha vært utgangspunktet til en sonate som aldri ble fullført. For Steen-Nøkleberg har Edvard Grieg hatt en helt særegen plass — og hadde Edvard fortsatt vært i live, hadde han kanskje sagt det samme om Einar: Gjennom mange år har Steen-Nøkleberg vært aktiv bidragsyter i nye Grieg-publikasjoner fra den viktige tyske forleggeren G. Henle. Slåttene fra op. 72 er en verksamling der Grieg gjør en bemerkelsesverdig innsats for å bevare og formidle den autentiske karakteren til norske hardingfeleslåtter — på piano. Ved å integrere folketoner i sitt kompositoriske språk, var Grieg blant dem som gikk nye stier i europeisk musikkliv — og samlingen er banebrytende for sin sterke kobling mellom klassisk og det folkemusikalske. Ludwig van Beethovens Appassionata representerer selve høydepunktet fra Beethovens såkalte heroiske periode (da han bl.a. også skrev Eroica-symfonien). Her er intens og vakker lidenskap, stor dynamikk og en briljant virtuositet — rett og slett alt man kan ønske seg fra Beethovens hånd. Verket symboliserer overgangen fra klassisisme til romantikk og regnes blant de aller viktigste i pianolitteraturen. Konsertens andre avdeling er dedikert til Davidsbündlertänze, som best kan beskrives som en musikalsk reise gjennom Robert Schumanns fantasi og skapergjerning. Tittelen henspiller på "Davidsbündler", en litterær gruppe som kjempet for kunstnerisk frihet. Her befinner vi oss i en leken så vel som lidenskapelig atmosfære, med stadig skiftende stemninger av heftig romantikk og dramatikk. Slik som i Haydns variasjonsverk har vi her en dualitet som Schumann ofte benyttet; mellom karakterene Florestan (den ekstroverte, energiske) og Eusebius (den introverte, lengtende) — og som lyttere blir vi vitne til en kontrastfylt, musikalsk konspirasjon mellom disse modusene. Programnote skrevet av Thormod Rønning Kvam (2023). Velkommen til en stor kunstmusikalsk opplevelse! Foto: Mania Gwarek

• Einar Steen-Nøkleberg