Adresse

1 Bjørnstjerne Bjørnsons plass,
0340 Oslo

Beskrivelse

Fredag 4. april NRK Studio 19 Kl. 18.00 og NRK Store studio kl. 19.30 En kveld med klezmer og musikk av jødiske komponister. NRK Studio 19 Kl. 18.00 Kork kammer Bjørn Kruse: Syntax for to slagverkere og klarinett Issay Dobrowen: Fiolinsonate Mathilde Berendsen Nathan: Klaverstykker Viktor Ullmann: Strykekvartett nr. 3 NRK Store studio kl. 19.30 Gergely Madaras, dirigent Urban Tunélls Klezmer Band Hans Krása: Ouverture (1943/44 Viktor Ullmann: Symfoni nr. 2 (1944) Gustav Mahler: Symfoni nr. 1, 3. sats Klezmer! I 2025 er det 80 år siden 2. verdenskrig var over, og freden atter kom til Norge. Det er et år for feiring over hele landet, men også en anledning til ettertanke, i en tid som er alt annet enn rolig og fredelig flere steder på kloden. Sjokket var stort da verden ved krigens slutt fikk kunnskap om nazistenes utryddelsesleirer. Under holocaust ble over 6 millioner jøder drept. Blant disse var det selvfølgelig også flere fremragende kunstnere: forfattere, kunstmalere, dansere, komponister, musikere ... Flere av dem blant de mest fremragende – og som vi hadde hørt mer om i vår tid, om ikke de hadde blitt stilnet for alltid. Uønsket stillhet Enkelte lot seg ikke stilne, men skapte kunst under umenneskelige forhold så lenge det lot seg gjøre og enda litt til, før ufattelig mange ble drept i dødsleirene. Tilt tross for den kollektive fordømmelsen av umenneskelighetene, kaster virkningene av dem fortsatt lange skygger. Paradokset er også at mye av musikken fra geniale komponister forblir uspilt, til tross for at mye av den ble skrevet før krigen, og til stor anerkjennelse. Derfor er det fortsatt en oppgave å spille og gjenoppdage musikken til komponister som i sin tid ble stemplet som «degenerert» av nazistene. To konserter med jødisk musikk På to konserter på én kveld ønsker Kork å sette lys på jødisk musikk i flere former. På den symfoniske delen, med hele orkesteret, spilles musikk av to komponister som begge satt i Terézin (Theresienstadt), hvor de var internert sammen med mange kunstnere og musikere. Både Hans Krásas ouverture og Viktor Ullmanns symfoni nr. 2 har sin opprinnelse fra tiden de satt der. Begge ble til slutt sendt videre og drept i dødsleiren Auschwitz-Birkenau, 45 og 46 år gamle. Ouverturen til Krása vitner om en helt personlig stil, som tar opp i seg impulser fra samtiden, kanskje særlig de franske, men også med en helt særegen fantasi og et rytmisk driv. Ullmans symfoni er egentlig hans klaversonate nr. 7, men med såpass mange notater om orkestrering at ettertiden har sett god grunn til å realisere det. Bare uker etter at verket ble til, ble Ullmann og hans familie sendt videre til den sikre død, og det er medfanger som skal ha tatt vare på materialet for ettertiden. Sonaten kalte han «Térezin-notatbok». Men kan vi høre at dette er musikk skrevet i en fangeleir? Til tross for elendige forhold i leiren skriver Ullmann: – Jeg vil understreke at det musikalske arbeidet mitt er blitt styrket av Theresienstadt, heller enn hemmet, at vi på ingen måte satt og klaget ved Babylons elver, og at vår vilje til kultur var proporsjonal med vår vilje til å leve. Vårt bidrag i ettertid må være å lytte, og sørge for at denne fantastiske musikken aldri glemmes. Dette er nettopp musikk for en morgendag! Klezmer-fest Gustav Mahler støtte også på problemer på grunn av sin jødiske bakgrunn. Samtidig er han kanskje en av de første hvor man virkelig kan høre en jødisk påvirkning i den symfoniske musikken. Den berømte Fader Jakob-satsen fra symfoni nr. 1 leder oss inn i klezmer-fest med Urban Tunélls Klezmer Band, blant Norges fremste på denne helt spesielle musikkformen. Kammerkonsert Kork gir deg to konserter denne kvelden, og Viktor Ullmann er også representert på kammerkonserten i Studio 19, med strykekvartett nr. 3, også den skrevet i Térezin. I tillegg får du musikk av tre komponister med både norsk og jødisk bakgrunn. Komponisten Bjørn Kruse er fortsatt aktiv og har et langt liv bak seg som musiker og komponist i mange genre. I Syntax, er det dynamikken mellom stringens og improvisasjon som driver stykket fremover. Issay Dobrowen var født i Russland, men i starten av en eventyrlig karriere som pianist, dirigent og komponist, landet han i Norge i 1927 og ble dirigent for Filharmonisk selskaps orkester i Oslo (Oslo-Filharmonien). Hans fiolinsonate er altfor sjelden hørt, men her får du muligheten. Eneste kvinnelige komponist denne kvelden er Mathilde Berendsen Nathan, som var et eksepsjonelt klavertalent, men både som kvinne og jøde på slutten av 1800-tallet lå ikke veien åpen for en karriere. Komponere gjorde hun likevel, og flere av pianostykkene har stått på mange notestativ i norske hjem, ikke minst genistreken I tanker.