Banebrytende musikkteater om sorg
Barbara Hannigan synger og spiller hovedrollen i Poulencs berømte enaktsopera – samtidig som hun dirigerer Göteborgs Symfoniker.

Smertelig vakkert  
Få ting gjør mer vondt enn å bli forlatt. Francis Poulencs opera La Voix humaine, basert på Jean Cocteaus monodrama, beskriver et slikt farvel – en siste, skjør telefonsamtale mellom en kvinne og mannen som nå elsker en annen. 

Barbara Hannigan er av The New York Times beskrevet som «en dristig sanger og maestro med et rykte for nyskapende konsertprogrammer». I La Voix humaine leder hun både Göteborgs Symfoniker og det intense dramaet gjennom livekameraer på scenen, og bryter de tradisjonelle grensene mellom dirigent, sanger og skuespiller i sanntid. 

Forestillingen er blitt hyllet internasjonalt som et av vår tids mest innovative musikkteaterverk, og inviteres jevnlig til prestisjetunge opera- og konserthus verden over. 

Musikalsk minnesmerke 
Konserten åpnes med Richard Strauss’ Metamorphosen. Stykket er skrevet mot slutten av andre verdenskrig og regnes som et av hans siste store og mest gripende mesterverk. I verket lar Strauss 23 strykere tale med hver sin individuelle stemme – et kollektivt uttrykk for sorg over krigens ødeleggelser og en kulturarv i ruiner. 

Bombingen av operahusene i München, Dresden, Wien og Berlin gjorde dypt inntrykk på Strauss, som særlig opplevde tapet av Münchens Hoftheater som en personlig katastrofe. Her hadde både hans far spilt i orkesteret i 49 år, og flere av Strauss’ egne verk hatt premiere. 

Musikken er gjennomtrengt av tap, men også av en stille, nesten stoisk verdighet, en kunstner som ser tilbake på alt som har vært og alt som ikke lenger finnes. 

Barbara Hannigan

La Voix humaine

Metamorfosen

Metamorphosen

La Voix Humaine

Den Norske Opera & Ballett er landets største musikk- og scenekunstinstitusjon, og skal presentere opera, ballett og konserter av høyeste kunstnerisk kvalitet. DNO&B består av kompaniene Nasjonalballetten, Nasjonalballetten UNG og Nasjonaloperaen, foruten Operaorkestret, Operakoret, Barnekoret og Ballettskolen.

Den Norske Opera hadde sin første forestilling på Folketeatret i 1958, med Kirsten Flagstad som operasjef. I 2008 ble det nye operahuset i Bjørvika åpnet, og vi skiftet navn til Den Norske Opera & Ballett. Dette var en følge av at opera og ballett nå ble sidestilte kunstarter hos oss.

Operahuset i Bjørvika er hovedarenaen for kunsten vår, men vi opptrer også andre steder, både nasjonalt og internasjonalt. Vi er ca. 600 faste ansatte, fordelt på nærmere 40 yrkesgrupper og nasjonaliteter.

Foto: Erik Berg

Operaen - Hovedscenen

Oslo-filharmoniens kammerserie: Musikk i forandring

Sesongen siste kammerkonsert speiler sesongavslutningen, med to betydningsfulle verk av de samme komponistene: György Ligeti og Richard Strauss.

Program:

Ligeti: Strykekvartett nr. 1 «Metamorphosis Nocturnes»
György Ligeti (1923-2006) skrev sin Strykekvartett nr. 1 «Metamorphosis Nocturnes» i 1953-54, der tittelen refererer til verkets form. Som komponisten selv forklarte: «Det er en slags variasjonsform, men det finnes ikke et spesifikt tema som skal varieres. Det er heller at et og samme musikalske konsept materialiserer seg i stadig nye former, og derfor er Metamorfoser mer presist enn Variasjoner.»
Ligetis tidlige verk var for drøy kost for myndighetene, og mange av dem ble liggende i en skuff. Han flyktet fra Ungarn i 1956 etter Sovjetunionens invasjon, og denne strykekvartetten ble derfor først urfremført i Musikverein, Wien, i 1958.

Strauss: Strykeseptett «Metamorphosen»
Richard Strauss’ (1864-1949) Strykeseptett «Metamorphosen» er et av komponistens mest kjente verk. Det er skrevet som en elegi, sørgemusikk, over herjingene under andre verdenskrig. Metamorphosen var inspirert av Göthes to selvransakende dikt med samme tittel, og Strauss viser sin briljanse gjennom å vise flere temaer som han så endrer underveis. Det liten tvil om at dette verket er et utløp for den dypeste fortvilelse og sorg over hva krigen hadde ført til og hvordan verden var blitt.

Medvirkende:
Øyvind Fossheim, fiolin
Aslak Juva, fiolin
Cecilia Wilder, bratsj
Einar Kyvik Bauge, bratsj
Hans Josef Groh, cello
Katarina Hager-Saltnes, cello (strauss)
Danijel Petrovic, kontrabass (strauss)

Billettene selges gjennom Sentralen.

Oslo-Filharmonien er et internasjonalt anerkjent symfoniorkester med over 100 musikere og en over 100 år lang historie. 

Oslo-Filharmonien spiller årlig ca. 60-70 konserter i Oslo, hovedsakelig i Oslo Konserthus, men også på en rekke andre andre arenaer i byen. Orkestret spiller musikk innenfor et bredt repertoar, ofte med internasjonalt kjente solister og dirigenter, og drar også på turneer i inn- og utland. Oslo-Filharmonien har 108 fast ansatte musikere og en administrasjon på 20. Klaus Mäkelä er sjefdirigent fra sesongen 2020-21.

Foto: C.F. Wesenberg

Metamorphosen

Konserter

7. mars

19:00

Operaen - Hovedscenen

Oslo

La Voix Humaine

Göteborg Symfoniker

Barbara Hannigan

7. mars

19:00

Operaen - Hovedscenen

Oslo

29. mai

14:30

Sentralen - Forstanderskapssalen

Oslo

Oslo-filharmoniens kammerserie: Musikk i forandring

Oslo-Filharmonien

Øyvind Fossheim

Aslak Juva

Cecilia Wilder

Einar Kyvik Bauge

Hans Josef Groh

Katarina Hager-Saltnes

Danijel Petrovic

29. mai

14:30

Sentralen - Forstanderskapssalen

Oslo

Norges fremste nyhetsbrev om klassisk musikk

Navigasjon

Utforsk

Live Klassisk

Kontakt