Figure humaine in angustiis

Address

Kongens gate 5,
7011 Trondheim

Figure humaine in angustiis

Description

Kor: Utopia& Reality Chamber Choir Orkester: Trompeter, timpani, orgel og strykere Dirigent: Urša Lah Det internasjonale koret Utopia & Reality Chamber Choir kombinerer i denne konserten to verk: Joseph Haydns «Missa in Angustiis» (Messe i angstens tid) og Francis Poulencs kantate «Figure humaine». Begge verkene regnes som mesterverk av sine respektive komponister, og har til felles at de ble skapt i urolige tider preget av frykt for krig. Haydn skrev «Missa in Angustiis» sommeren 1798. Året før hadde Napoleon beseiret de østerrikske hærene og truet Wien, og samme år hadde han brutt gjennom den allierte marineblokaden og så ut til å være klar til å erobre Egypt. Det var en spent og usikker tid, men i midten av september, omtrent en uke før Haydns nye messe skulle fremføres, nådde nyheten Wien om at den britiske admiral Nelson hadde ødelagt Napoleons flåte i slaget ved Aboukir. Denne seieren gjorde at messen fikk tilnavnet «Lord Nelson-messen». To år senere fremførte Haydn verket for den seirende helten under Nelsons besøk i Esterházy-palasset i Eisenstadt. Messen veksler mellom partier preget av dyp spenning, satt i D-moll, som illustrerer en atmosfære av angst, krafulle militære rytmer og mer optimistiske, glade partier i en strålende D-dur. Gjennom hele verket skaper Haydn en fascinerende blanding av barokk kontrapunkt, eldre gregoriansk sang og moderne virtuost strykerspill. Francis Poulenc skrev sin kantate for dobbelt blandet kor med 12 stemmer (ofte divisi) a cappella i 1943, under Nazi-Tysklands okkupasjon av Frankrike. Han tonesatte antikrigsdikt fra surrealisten Paul Éluards «Poésie et vérité 42». Éluard bruker ulike (metaforiske) monstre i diktene sine for å vise menneskets avhumanisering og den uholdbare tilstanden under okkupasjonen. Han lar ofte de grufulle bildene og beskrivelsene forbli vage. Poulencs musikalske respons er nøye tilpasset diktets form og viser komponistens eksepsjonelle harmoniske dyktighet og fantasi. Bruken av kvintsirkler og skarpe tritonus-intervaller fører musikken inn i fjerntliggende tonearter, mens modalitet kombinert med septim- og nonakkorder visker ut skillet mellom moll og dur. Verkets klimaks er det siste diktet, det mest kjente av Éluard, «Liberté», en ode til friheten som seirer over tyranniet. På hver gjenstand Éluard ser eller forestiller seg, maler han ordet, og han er fast bestemt på å fortsette til han har dekket hele verden med dets syv bokstaver. Drivet i musikken bygges gradvis opp, tempoet øker sakte, og ved det øredøvende klimakset, når ordet «Liberté!» endelig synges av hele koret, stiger tessituraen nesten ut over det menneskelige stemmeleiet. Kantaten regnes som et av de beste korverkene som noensinne skrevet og stiller enorme krav til et kors utholdenhet, teknikk og musikalitet.