Adresse

1 Kirsten Flagstads Plass,
0150 Oslo

Beskrivelse

Sterk opera om kunstens frihet KUNSTNERISK TEAM OG MEDVIRKENDE Musikk Giacomo Puccini Originaltittel Tosca Libretto Luigi Illica, Giuseppe Giacosa Musikalsk ledelse Oksana Lyniv Regi Calixto Bieito Scenografi Susanne Gschwender Kostymer Anja Rabes Lysdesign Michael Bauer Medvirkende Operakoret, Barnekoret og Operaorkestret Floria Tosca Elisabeth Teige Marita Sølberg Se spilledager på operaen.no Mario Cavaradossi Joachim Bäckström Scarpia Yngve Søberg Il Sagrestano Pietro Simone Johannes Nikolai Aas Se spilledager på operaen.no Cesare Angelotti Jens-Erik Aasbø Spoletta Markus Bjørlykke Sciarrone Rory Green Politisk uro, tortur og ubarmhjertig maktspill. Kunsten blir kneblet, og kjærligheten like så. Dette er den brutale verdenen vi møter i Puccinis dramatiske opera Tosca. Å være menneske i politisk inferno Sangeren Floria Tosca og den opprørske kunstneren Mario Cavaradossi er elskere. Begge blir ofre for byens etterretningstjeneste da sjefen Scarpia vil stilne de revolusjonære stemmene i tiden. Han fengsler og torturerer Toscas kjæreste. Scarpias sadisme går hånd i hånd med hans erotiske appetitt: Prisen for å løslate Cavaradossi er Tosca selv. Musikalske kontraster Scarpias mørke disharmonier står i skarp kontrast til det elskende parets vakre arier og duetter, som Cavaradossis kjente tårnarie «E lucevan le stelle» og Toscas livskredo «Vissi d'arte»: jeg levde for kunsten. Rollen som Tosca deles denne gangen av de store norske sopranene Marita Sølberg og Elisabeth Teige. Ubehagelig relevant Regissør Calixto Bieitos framstiller det intense og intime spillet rundt disse tre, i tillegg til den brutale virkeligheten som operaen faktisk skildrer. I dette samfunnet er det kun plass til det som genererer profitt – kunsten har ingen leverett. Tosca hadde premiere i Roma i 1900, og handlingen er lagt til Napoleons beleiring av Italia hundre år tidligere. Tematikken er likevel både umiddelbar og tidløs. Scarpiaer finnes overalt i form av maktpersoner med et tilsynelatende vennlig ytre, men der vennligheten bare er et middel til å oppnå kontroll og få overtak.