Senhøstens klassiske høydepunkter i Oslo!
30. Oct
17:00 | 2022
30. Oct
17:00 | 2022
Del
Adresse
1 Kirsten Flagstads Plass,
0150 Oslo
Klaverserien: Leif Ove Andsnes
Leif Ove Andsnes
Beskrivelse
Tsjekkisk pianopoesi Leif Ove Andsnes har trollbundet publikum med sin musikalske eleganse og suverene virtuositet i over 30 år. Tsjekkisk melankoli og Beethovens nest siste sonate står på programmet når han er tilbake på Hovedscenen. Musikken til Janáček og Dvořák har fulgt Leif Ove Andsnes gjennom hele livet, etter at han studerte hos den tsjekkiske klaverpedagogen Jiří Hlinka i Bergen. I tillegg til stjernepianistens tsjekkiske favoritter, henter han også fram verker av Ludwig van Beethoven og Alexander Vustin. En følelsesladd affære Leoš Janáček var lidenskapelig opptatt av sitt fedreland. Sonate nr. 1, som har fått tilnavnet «Fra gaten», er skrevet som en reaksjon på at en snekker ble stukket i hjel av østerrikske soldater på åpen gate. Sonaten hadde opprinnelig tre satser, men grepet av tvil over verkets kvalitet, rev Janáček ut tredjesatsen og brente den. Etter premieren i 1906 kastet han hele verket i elven Vltava. Han angret med det samme, og beskrev selv synet av notearkene nedover elven som flytende svaner. Pianisten som urframførte verket, kjente heldigvis til Janáčeks temperament, og hadde laget kopier av de to første satsene i skjul. Først på Janáčeks 70-årsdag turte hun å fortelle ham dette, og han godkjente publisering av sonaten som et to-satsig verk. Dvořáks poesi Antonin Dvořáks klaververker blir ofte overskygget av hans symfonier og kammermusikk. Våren 1889 markerte et vendepunkt da han komponerte den stort anlagte syklusen Poetiske tonebilder. Her utforsker han et mer poetisk og beskrivende tonespråk, noe han etter hvert også overførte til sine symfoniske verker. Beethovens nest siste En døv Beethoven, alene i jula 1821, fortvilet over at tonene var enklere å høre i fantasien enn på pianoet; det var bakteppet for komponistens nest siste pianosonate. Den fortettede sonaten han skrev i denne perioden, op. 110, er like forstyrret som den er genial. Den viser en kunstner som utålmodig driver fra idé til idé, med en enkel og rapsodisk førstesats – videre til en andresats full av eksplosivitet og rytmiske elementer. Men det er tredjesatsen som er hjertet i verket. Den pulserer av levd liv: fra en mørk og personlig klagesang – til en åndelig fuge, som drar veksel på Johannespasjonen av J. S. Bach. PROGRAM Leoš Janáček: Piano sonata, 1. X. Forutanelse (Předtucha) Død (Smrt) Alexander Vustin: Lamento Ludwig van Beethoven: Sonate nr. 31 i Ass-dur, op. 110 Moderato cantabile molto espressivo Allegro molto Adagio ma non troppo – Allegro ma non troppo Pause 25 minutter Antonin Dvořák: Poetiske tonebilder, op. 85 Nocturnal Path/ Nattlig sti Toying/ Lekende At the old castle/ Ved det gamle slottet Spring Song/ Vårsang Peasant Ballad/ Bondens ballade Sorrowful/ Sorgfull Furiant/Rasende Goblin's Dance/Goblins dans Serenade/ Serenade Bacchanale/Bacchanale Tittle-Tattle/Tittle-Tattle At the Hero´s grave/ Ved heltens grav At the holy mountain / Ved det hellige fjellet
Del
4. Nov
18:00 | 2022
Nynorskens hus
Oslo
Eirik Grøtvedt
,Johannes Held
,Sveinung Bjelland
,Caroline Nissen Lenda
,Dénes Várjon
Lagre
Anbefal
4. Nov
18:00 | 2022
Nynorskens hus
Oslo
Del
Adresse
8 Rosenkrantz' gate,
0159 Oslo
Åpningsfestkonsert!
Eirik Grøtvedt
,Johannes Held
,Sveinung Bjelland
,Caroline Nissen Lenda
,Dénes Várjon
Beskrivelse
Erlkönig op. 1, D 328 med Eirik Grøtvedt og Engegård Quartet An die musikk, D 547 med Johannes Held og Sveinung Bjelland Moment Musical op. 94 nr. 3, D 780 (arr. Fritz Kreisler) med Caroline Nissen Lenda og Dénes Várjon Impromptu op. posth. 142, nr. 2 & 4, D 935 med Dénes Várjon Pause Lied “Der Tod und das Mädchen" op. 7 nr. 3, D531 med Johannes Held og Sveinung Bjelland Strykekvartett Nr. 14 i d moll “Der Tod und das Mädchen”, D 810 med Engegård Quartet
Del
10. Nov
18:00 | 2022
10. Nov
18:00 | 2022
Del
Adresse
Sol Gabetta spiller Sjostakovitsj
Klaus Mäkelä
,Sol Gabetta
Beskrivelse
Pjotr Tsjajkovskij omtalte Symfoni nr. 6 som sitt beste verk, og det ble hans siste symfoni – han døde ni dager etter urfremførelsen. Konserten åpner med Julia Perrys Short Piece for Orchestra fra 1952. Det argentinske cellofenomenet Sol Gabetta er solist i Sjostakovitsj’ Cellokonsert nr. 1, og Klaus Mäkelä dirigerer. Julia Perry: Short Piece for Orchestra Dmitrij Sjostakovitsj: Cellokonsert nr. 1 Pjotr Tsjajkovskij: Symfoni nr. 6 Klaus Mäkelä, dirigent Sol Gabetta, cello Julia Perry (1924–1979) vokste opp i Kentucky og Ohio og utmerket seg tidlig som en talentfull sanger og fiolinist. Som komponist kombinerte hun elementer fra afroamerikansk musikkarv og europeisk kunstmusikk. På 1950-tallet bodde hun flere år i Italia og Frankrike og studerte komposisjon hos Luigi Dallapiccola og Nadia Boulanger. I 1952 skrev hun det livlige og kontrasfylte orkesterstykket Short Piece for Orchestra. Knapt noen enkeltmusiker hadde større innflytelse på 1900-tallets orkestermusikk enn den russiske cellisten Mstislav Rostropovitsj. Sergej Prokofjev skrev en cellosonate for 22-årige Rostropovitsj i 1949 og en cellokonsert tre år senere. Dmitrij Sjostakovitsj var svært begeistret for Prokofjevs cellokonsert og brukte den i 1959 som inspirasjon for sin Cellokonsert nr. 1 – den første av to konserter han skrev for Rostropovitsj. Pjotr Tsjajkovskij (1840−1893) begynte på sin Symfoni nr. 6 i februar 1893 og fullførte den i august samme år. Han skrev til sin nevø om verket: «… jeg anser dette så avgjort som det beste og ikke minst det mest oppriktige av alle mine verk. Jeg elsker det som jeg aldri har elsket noen av mine andre musikalske avkom …» Komponisten dirigerte selv urfremførelsen i St. Petersburg 28. oktober 1893. Symfonien ble raskt enormt populær, men selv fikk han ikke oppleve suksessen – han døde brått bare ni dager senere. Symfoni nr. 6 fikk siden tilnavnet Pathetique – den lidenskapelige.
Del
26. Nov
13:00 | 2022
26. Nov
13:00 | 2022
Del
Adresse
47 Karl Johans gate,
0162 Oslo
TILGIVELSE | Det Norske Kammerorkester
Beskrivelse
To forelskede går sammen gjennom en stjerneklar natt, bare opplyst av månen. Hun innrømmer at hun er med barn med en annen mann, og frykter kjærestens avvisning. Men kjærligheten og nattens magi får mannen til å tilgi og ta barnet til seg som sitt eget. Evnen til å tilgi og løse konflikter på fredelig vis er en dyd som hele tiden er utfordret, også i dagens samfunn. Demokratiet utfordres av ytterliggående krefter selv i land vi trodde var bygget på sterke humanistiske tradisjoner. De menneskelige dyder er ikke medfødt, og Schönbergs senromantiske musikk treffer oss rett i hjertet som en påminnelse om at vi hele tiden må jobbe med våre egne idealer for å være gode mennesker. Schönbergs Verklärte Nacht har blitt et av orkesterets referanseverk de siste årene. Denne gang fremføres det i sin opprinnelige versjon for strykesekstett. Stykket er tonesatt til Richard Dehmehls dikt med samme navn. P R O G R A M Arnold Schönberg: Verklärte Nacht Felix Mendelssohn: Oktett for strykere M E D V I R K E N D E Sara Övinge, fiolin Cam Kjøll, fiolin Atle Sponberg, fiolin Bård Monsen, fiolin Ida Klokk-Bryhn, bratsj Marthe Husum, bratsj Audun Sandvik, cello Ole Eirik Ree, cello Foto: Bård Gundersen
Del
1. Dec
18:00 | 2022
Amalie Stalheim
,Eivind Aadland
Lagre
Anbefal
1. Dec
18:00 | 2022
Del
Adresse
1 Bjørnstjerne Bjørnsons plass,
0340 Oslo
KORK i Store studio - Amalie Stalheim med ny cellokonsert
Amalie Stalheim
,Eivind Aadland
Beskrivelse
Eivind Aadland, dirigent Amalie Stalheim, cello W. A. Mozart: Ouverture til Figaros bryllup Knut Vaage: Relieff, Cellokonsert Johannes Brahms: Symfoni nr. 2 Amalie Stalheim står i fremste rekke blant våre unge cellister. Hun er en musiker som favner hele spekteret, fra solo, via kammermusikk til å være brilliant solist med orkester. I tillegg har hun bidratt til å fornye repertoaret ved å få skrevet nye verk til seg, noe Knut Vaages cellokonsert er et fint eksempel på. Vaage er en nestor blant norske komponister, og en som vet å bringe frem den gode klangen fra orkesteret. Med Eivind Aadland som dirigent er trekløveret fra Bergen komplett, og publikum kan få oppleve Aadlands tolkning av en av de store, romantiske symfoniene. Brahms brukte lang tid på å få skrevet sin første symfoni, men da proppen vel var ute, gikk det raskere med den andre, og en noe lysere, men ikke mindre mesterlig symfoni kom til i 1877.
Del
Norges største nyhetsbrev om klassisk musikk
Få oversikt over kommende konserter, festivaler og utvalgte anbefalinger fra hele landet.