Tristan og Isolde

Address

Sandvigå 1,
4007 Stavanger

Tristan og Isolde

Description

En uoppfylt kjærlighet blir i Wagners Tristan og Isolde til et av musikkhistoriens undere. PROGRAM Richard Wagner: Tristan og Isolde, 2. akt MEDVIRKENDE Andris Poga, dirigent Irene Theorin, Isolde Stephen Gould, Tristan Martina Dike, Brangäne Hans-Peter König, Marke Aleksander Løe Myrling, Kurwenal Steffen Siggervårg Sortland, Melot STED Fartein Valen, Stavanger konserthus Inn i musikken: Velkommen til gratis verkorientering med Elizabeth Norberg-Schulz i forestillingssalen på Stavanger katedralskole Bjergsted. Dørene åpner 18.00, arrangementet starter 18.30. Richard Wagners Tristan og Isolde (1857-59) ble til da han avbrøt komponeringen av tetralogien Ringen; resultatet ble den djerveste kjærlighetshistorien i operaens historie. Forelegget for musikkdramaet ble en romantisk filosofi om verdensflukt, dødslengsel, forbannelse av dagen og en guddommeliggjøring av natten. Det er innflytelse her fra romantikeren Novalis, filosofen Schopenhauer og fra buddhismen. Det oppstår en musikk som ikke fantes tidligere. Ikke bare blir følelser og affekter fremstilt; musikken følger snarere dybdepsykologiske innskytelser, som om Wagner hadde foregrepet Sigmund Freud. Det klanglige blir i den grad gjort sanselig at det virker erotiserende. Et av midlene til dette er kromatikken, ikke bare som en utvidelse av den tonale harmonikken, men som en bevegelse i egen rett; den minste bevegelse fra en tone til neste blir som en kroppslig vandring fra den ene tilstand til den andre. Det er særlig to steder som er blitt berømte fra dette musikkdramaet: «Tristan-akkorden» i forspillet, et lidelses-og lengselsmotiv, og Isoldes kjærlighetsdød i tredje akt. Mens første akt tilhører Isolde og hun får kjærlighetsdrikken, er det natten som hersker i annen akt, og som vi får høre konsertant i kveld. Ved møtet mellom de to i parken, blir musikken så rasende vill, at vi tror at Wagner her har komponert en orgasme. De to elskendes stemmer forenes så sart til «O sink hernieder, Nacht der Liebe» (O synk her ned, kjærlighetens natt). Det som engang skilte de to, hører til en mørk forhistorie. Her i annen akt er alt godt. Men virkeligheten, «den onde dagen», innhenter begge: Tristan blir såret.