Velkommen til vår intervjuserie med musikerne fra den klassiske musikkscenen! I dag har vi gleden av å presentere fiolinist Edvard Erdal. Han jobber som konsertmester og fiolinist i strykekvarteten Opus13, som nylig gikk til topps i to av verdens mest prestisjefylte kammermusikkonkurranser. Her deler han sine tanker om klassisk musikk og særlig kvartettspill for både nye og erfarne konsertgjengere!
Navn og instrument?
Edvard Erdal, fiolinist, konsertmester i Kristiandsand symfoniorkester og fiolinist i strykekvartetten Opus13.
Hva driver dere i Opus13 med for tiden?
De siste månedene har vi hatt fullt fokus på å delta i to konkurranser, noe som har krevd mye tid til repertoarforberedelser og finpuss. Nå nærmer festivalsesongen seg, og om to uker starter vi en hektisk sommer med konserter i Norge, USA, Finland, Sveits og Italia.
For folk som ikke er så vant til klassisk musikk – hvordan vil du beskrive det å spille i en strykekvartett?
Strykekvartett er den perfekte balansen mellom det individuelle og det kollektive. Kombinasjonen av instrumenter kan skape den perfekte homogeniteten samtidig som man har fire tydelige individer. Det er også en besetning mange av de store komponistene har skrevet mye og viktig musikk for – noen av de største mesterverkene finnes nettopp i kvartettrepertoaret.
Fortell litt om hvordan kvartetten ble til.
Vi var fire norske studenter som møttes på Barratt Due. Etter hvert har vi fått et mer svensk preg – Daniel kom inn for sju år siden, og Albin ble med for halvannet år siden. Vi kjente hverandre godt fra før – det er et lite miljø!
Hva er det beste med å spille i en strykekvartett?
Det beste er nok samspillet – følelsen av å skape noe magisk sammen, samtidig som hver enkelt har stor eierfølelse. Repertoaret er fantastisk, og vi har stor frihet til å forme musikken akkurat slik vi ønsker.
Og hva er det mest krevende?
Å spille rent, haha! Men seriøst – det er krevende å finne den riktige balansen mellom personlig uttrykk og en felles klang. Man jobber konstant med å oppnå homogenitet uten å miste individualitet. Det krever ekstremt presist samspill og evnen til å lese hverandre i sanntid, samtidig som man må beholde spontaniteten.
Hvem har vært viktige for kvartettens utvikling de siste årene?
Bjørg Lewis og Berit Cardas har vært helt uvurderlige – de har fulgt oss tett, spesielt i forberedelsene til konkurransene, både før og under. De har vært veldig viktige for oss både spillemessig, men også for å holde det rette fokuset.
Er det noen høydepunkter dere vil trekke frem så langt?
Bordeaux- og Wigmore-konkurransene er selvsagt store høydepunkter. Men kanskje aller mest vår debut i Wigmore Hall i semifinalen, der vi spilte Schuberts Døden og piken. Det var spesielt å få spille et så monumentalt verk i en av verdens beste konsertsaler.
Hvordan er det å delta i en kammermusikkonkurranse?
Det er en veldig intens prosess – du føler at du jobber med «kniven på strupen», og det er ganske unaturlig å skulle spille for en jury. Men det gjør deg også ekstremt bevisst på alt du gjør og alt du vil formidle. Man må lære mye repertoar som skal spilles på kort tid og prestere under stort press. Samtidig er det veldig samlende for kvartetten, og det er også en arena for nettverksbygging, med både viktige jurymedlemmer og publikummere.
Hva skjer videre for dere nå?
Vi har en veldig travel sommer foran oss, og får også mange konsertopptredener gjennom konkurransene. Neste sesong har begynt å fylle seg opp allerede. Noen høydepunkter er blant annet vår debut på Eszterházy-slottet, hvor Haydn skrev sine første kvartetter, og vår første turné til Japan. Det blir mange debuter og mange nye steder vi gleder oss til å besøke.
Hvordan er det å leve som kvartettmusiker? Er det mulig å leve av det?
Det er kjempegøy, men også krevende. Man faller litt mellom solistbransjen og orkestermarkedet, som begge er mer subsidiert. For å leve av det, må man nesten ha hele verden som sitt marked – det går gjerne ett til to år før man spiller på samme sted igjen. Mange kombinerer med undervisning eller orkesterspilling.
Hvordan var det å delta i en konkurranse rett etter å ha vunnet en annen?
Det var definitivt et ekstra stressmoment. Vi kjente på litt ekstra forventninger og press, og noen av støttespillerne våre var litt usikre på om det var lurt. Men spesielt Berit og Bjørg oppmuntret oss til å tørre å være modige og være oss selv. Vi er jo her for å spille – og det er viktig å tørre å feile! Vi vil jo nå ut til flest mulig.
Er det noe kvartettmusikk du vil anbefale for nye lyttere?
Det finnes uendelig mye bra kvartettrepertoar. Men et godt sted å starte er Mozart-kvartettene, Beethoven-kvartettene – og selvfølgelig Døden og piken, som er en hit. Og ikke minst Mendelssohns op. 13! 😉
Konserter i Norge fremover?
Neste stopp er Valdres Sommersymfoni – der kan dere høre oss. Senere på sommeren spiller vi også på Hardanger Musikkfest og Rosendal-festivalen.
